Om Geiranger

Geiranger er en bygd i Stranda kommune, innerst i Geirangerfjorden, en sidefjord av Storfjorden i Møre og Romsdal. Navnet kommer antakelig av norrønt geirr(spyd) og angr som betyr fjord.

Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen og Ørnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingen og fjellet Dalsnibba. Fjorden med fossefalleneBruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak.

Geiranger- og Nærøyfjorden ble i 2005 innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinetNational Geographic, til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.

Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, og ligger ved gården Maråk.Ved gården Vinje ligger en gravhaug fra vikingtiden. Den eldste gården i bygda erGjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster i Nidaros.

Det er 255 fastboende i Geiranger (2012) og de fleste er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med over 700 000 besøkende hvert år. Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.

Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig. Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. På 1930-tallet var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo. Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet. I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider. Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.

Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. For året 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.

Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.

Geiranger har årlig besøk av 150–200 anløp av cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges nest største cruisehavn (bare Bergen er større).